Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Rehmans røv :: Historisk bakblikk

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » 'rompe' er vel den offisielle benevnelsen

Under overskriften Historisk bakblikk kommenterte Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, den godeste Shabana Rehmans flekking av ræv under åpningen årets filmfestival i Haugesund.

Som noen kanskje husker, er ikke dette første gang Shabana kommer på kant med kvinnelige professorer i antropologi. Hun er liksom for slem mot de stakkars ikke-norske hun pålegges å representere. Men det er kanskje også noe med at hun opptrer så ukvinnelig, også ut fra norske, lite diskuterte normer. Ikke bare driver hun å [og] løfter folk og kysser kvinner. Å vise frem rumpa slik Shabana gjorde det, i en helt usexy kontekst, er klart en type grovhet som mest forbindes med unge og fulle menn. En kvinne som gjør det samme, selv i en scenisk kontekst, bryter drabelig med skikkelighetskrav som stadig gjelder mye mer for kvinner enn for menn. Opptredenen er dermed, som Wikan sier det, «smakløs».
Men Shabana annonserte tydelig at henne smakløse gestus var en protest mot normer som gjør filmvisning av kyss usmakelig, særlig kyss mellom personer av ulik religion. Filmen «Import Eksport», hvis premiere hun opptrådte i tilknytning til, skal ha blitt et halvt år forsinket på grunn av slike konflikter. Disse normene inngår selvfølgelig i et større normativt system som har menns kontroll med sine kvinner som en hovedfunksjon. Patriarkalske normer fortjener alltid å bli provosert. Dette gjelder i høyere grad jo mer rigorøse og religiøse de er. Det er bare retoriske hensyn som gir gyldig grunnlag for kritikk: Var dette den mest hensiktsmessige måten å angripe på?
Jeg synes det er vanskelig å svare på dette spørsmålet. Den som prøver, bør i alle fall medtenke hvilken rolle smakløsheten har spilt i ytringsfrihetens historie. Ibsens «Gjengangere» var med sitt syfilismotiv i 1881 så smakløst at det ble nektet satt opp av en rekke nordiske teatre, så stykket hadde verdenspremiere i Chicago i 1882. Arnulf Øverlands religionskritikk i 1931 var med sine spekulasjoner om Guds tarmkanal og kjønnsorganer så smakløs at den ble straffeforfulgt. Monty Pythons film «Life of Brian» var så smakløs med sin bruk av Jesus-paralleller at den ble totalforbudt i Norge i 1979, først for alle og så bare for dem som ikke kan engelsk. Hver av disse provoserende smakløshetene var med på å utvide ytringsfriheten, til beste for oss alle. Shabana har altså mange forløpere av mange slag, og norskinger bør ha denne historien i bakhodet når de feller dommer over toleransen i pakistanske innvandrermiljøer.

Setningen normene inngår selvfølgelig i et større normativt system som har menns kontroll med sine kvinner som en hovedfunksjon er ellers blant de tydeligste jeg har lest på lenge. Vi trenger sårt til en oppdatert debatt om kvinneroller nå som hardcore-feministene er i ferd med å gå i graven, mener nå jeg da. Også andre biter på hver gang:

Jeg forstår at Rehman tror at hun er fremst i et korstog. Det spørs om ikke dette toget mest pågår i hennes eget hode, til og med i et annet land i en annen generasjon.

Slik avsluttet filosof Nina Karin Monsen sin artikkel Friheten til å dumme seg ut i Dagbladet 6. september (2005). (Med denne referansen vil jeg på ingen måte si meg enig med Monsen, kun viderebringe en annen vinkling.)

Aftenposten presenterte et tosiders portrett av selveste Rehman under overskriften Frihetsgudinnen lørdag 17. september (2005). Ifølge Morten Fyhn sa Rehman:

Det er reaksjonene jeg får som jeg ønsker debatt om, reaksjonene som ønsker å begrense ytringsfriheten og vanlige demokratiske rettigheter til et individ, eller som ikke godtar at et individ opptrer uavhengig av kultur og etnisitet eller viser en selvstendig seksualitet.

Og apropos klining med ministre: Svein Egil Hatlevik summerte opp Fire år med Valgerd 22. juli. Her ble blant annet begrepet Filttøffeldepartementet benyttet. I en noe besk kommentar til at Kulturdepartementet skiftet navn til Kirke- og kulturdepartementet, skrev Hatlevik:

Haugland var på denne tiden også leder av Kristelig Folkeparti, en kjensgjerning ikke engang kulturministerens rødvinspimping eller notorisk mikrotonale fremføring av "La det swinge" kunne forandre på.

Noe krass personkarakteristikk av ministeren, der, ja ...

Og apropos norsk filmfestival og -bransje: På spørsmål om "Hvilke korrupsjonssaker bør vi engasjere oss mer i?" svarte Jan Borgen, generalsekretær i Transparency International Norway, at

Vi bør skjerpe blikket på Kommune-Norge. Det er uryddighet i mange kommuner knyttet til offentlige anskaffelser, tillatelser og ansettelser. Jeg skjønner ikke at de slipper så lett fra det. Vennskapskorrupsjon og kameraderi i kulturlivet må vi heller ikke overse.

(Ops! Dagens Næringsliv for 27-28. august Y2K+V slapp visst katta ut av sekken, gett ...)

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no