Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Fiskepetit, eller urban sorti

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » august

G har vært på ferie rundt omkring i Norigs land, og rapporterer:

Jo da, det er bare til å innrømme det. I år tapte vi i ferieværlotteriet. Vårt valg av august som feriemåned har som oftest brakt oss lange, varme dager og sensommerkvelder på terrassen. Men ikke i år.
Mannen i huset har lagt inn heftige protester mot været, både når det gjelder temperaturen i teltet, temperaturen ute, badetemperaturen, vinden og i det hele tatt.* Men det hjelper jo ikke, og i ferien ser vi for oss at vi skal gi småkrypene våre opplevelser de skal bære med seg framover, været til tross. Mitt selvbilde som formidler av de gode ferieopplevelsen vaklet da vi monterte ungene i bilen og fortalte dem at vi hadde tenkt oss i en bjørnepark.
– Vi vil ikke i noen bjørnepark, vi vil til Kreta, kom det nebbete fra baksetet.
Innvendingene blekner heldigvis fort når vi bare kommer oss ut. Med minstemann i raskt trav først finner han nedblåste trær over farlige kløfter, bratte stup og bunnløse myrhull. Han holder balansen over smale stokker, og kjemper seg opp steile fjellvegger. Skulle tro det var snakk om en ekspedisjon til K2, men tårnet i Åsermarka gjør like stor nytte for en femåring.
Denne siste helga ble fin, men på turen til Trøndelag så vi bare sola av og til. I sene kveldsstunder eller tidlige morgener. Ikke at det var så dårlig, mildt og nesten vindstille må betegnes som meget godt vær nørst på trøndelagskysten. Og det viktigste skulle vise seg å være at vi fikk fisk. Minstemann har aldri kledd så raskt på seg som når han ble lovet fisketur. På sekunder var gutten montert i flis og redningsvest. Småseien lot vi gå, og etter å ha dratt opp tre småtorsk til fiskesuppe, riktignok til rynkede neser hos kystbefolkningen, fikk vi en makrell.
– En stripete fisk, jublet minstemann.
Men spise den ville han ikke. Og det ville da slett ikke Lilletrollet, som satt i båten og gråt.
– Kan ikke fisken få leve i fred der nede i havet, hulket hun.
Med stor skepsis så hun faren kaste snøret på nytt, og da det nappet skjønte vi at det var en ekte innlandsjente vi hadde dratt med oss til kysten. Storøyd stirret hun ned i dypet og spurte:
– Far, har du fått en gjedde?

Bad Seed :: Til en side med flere hemmelighetsfulle postkort

* Sutrete mannfolk er vel ikke akkurat noen verdensnyhet. Klagde forresten ikke selvsamme herremann, etter ferien for et par år siden, til reisebyrået fordi horisonten var skjev på bildene?

Ja ja, årets fiskemording – rett foran øynene til de uskyldige små – ser ut til å ha vært en riktig så stygg affære. Mal apropos: Etter en seanse med reinslakting her oppe, beskrev en annen mor sine nytraumatiserte og bloddryppende barn som pyse-humanister. Det ser ut til å være mye kynisme ute og går i familiene ...

Smålenene ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no