Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Tro og beven :: middelalderen i rekyl

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » juli

Politisk redaktør Harald Stanghelle skrev i Aftenposten for onsdag 13. juli at grensen mellom politikk og kristentro nå synes å bryte sammen.

Det er debatten om en kjønnsnøytral ekteskapslov* som ligger til grunn for hans refleksjon. (Ikke vet jeg hvorfor folk så gjerne vil gifte seg, heller vet jeg intet om hvorfor de praktiserende kristne er så opptatt av seksualitet – men det kan jo være ekstaseelementet som fungerer som fellesnevner).

Under overskriften På jakt etter makt refererte Stanghelle til Kommisjonen for Rettferdighet og Fred i Oslo katolske bispedømme, hvis leder skal ha ha uttalt:

... [lovforslaget] vil fjerne folks moraloppfatning ytterligere bort fra et bibelsk ståsted, noe som vi alle bør tillegge betydelig vekt når det gjelder politisk valg ...

Stanghelle peker videre på en like tydelig formulering i et opprop "mot en kjønnsnøytral ekteskapslov som 25 kristne og muslimske ledere – med biskop Olav Skjevesland i spissen – på Sørlandet har formulert." Oppropet avsluttes ...

... med en advarsel om at "viktige samfunnsverdier og religiøse prinsipper står på spill. Disse kjensgjerningene bør veie tungt ved høstens stortingsvalg."

Kjernebudskapet i kommisjonens uttalelse og det sørlandske oppropet blir ifølge Stanghelle: Stem ikke på Ap, SV eller Venstre! Avslutningsvis analyserer han slik:

... det er selvsagt ikke politiske hovedlinjer eller praktisk det argumenteres med, det er viljen til å bevare det som fremstilles som en gudgitt samfunnsordning.
Slik minner sommerens situasjon oss om at politikk og religion bare noen få tiår har levd en stort sett atskilt tilværelse. Gjennom mesteparten av vår politiske historie har kristne ledere gjort sitt beste for å øve politisk innflytelse gjennom bruk av trosargumenter.

Kåre Willoch skrev om Politisk bruk av kristendommen opp gjennom tidene i Aftenposten for 1. august. Under mellomoverskriften Angrepskrig, kunne vi lese:

Politiske tolkninger av kristendommen ble også brukt til begrunnelse for angrepskriger mot ikke-kristne stater. Spesielt dramatiske ble korstogene på 1100- og 1200-tallet. Den kristne verden overbeviste seg selv om at disse brutale erobringskrigene var fremstøt for å fremme en høyere sivilisasjon. Slike vrangforestillinger sitter dypt fremdeles. Det kom til uttrykk da president George W. Bush manet til "korstog" mot terrorismen, efter 11. september 2001. Den historiske bakgrunn gjør slik tankeløshet alvorlig. Fra 1800-tallet har jo Vesten igjen undertrykket og utbyttet muslimske nasjoner. Henvisningen til korstogene kunne lett misforstås som en oppfordring til mer av det samme.
Også i dag er motsetninger mellom den vestlige og den muslimske verden en farlig årsak til konflikt. Man har sterke grunner til å frykte "kollisjoner mellom kulturer". Skal man kunne hindre at det blir mer av dette, trenges vilje til å sette seg inn i andres lidelser, følelser, tro og tenkemåte. Og det kreves en respekt som kan åpne for dialog. Verdenshistorien viser hvorledes forakt for de andre, og undergravning av deres selvrespekt, skjerper motsetninger. I gjentakelser av slik historisk antikultur ligger oppskriften på større ulykker i fremtiden.

«Skal staten undergrave ekteskapet?» spurte Jon Kvalbein i et betraktning om forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov, i Aftenposten for 20. august. Avslutningsvis presenterte han en kristen logikk under overskriften Språket er tankens materiale:

Der begreper endrer innhold, endres folks tenkesett. Det er revolusjonerende å gjøre selvbestemmelse og likestilling til eneste etiske målestokk når samlivsformer skal vurderes. Barnet trenger mor og far. Samfunnet trenger sunn reproduksjon og stabile familier. Bare Nederland, Belgia, Spania og Canada har lovfestet enkjønnet ekteskap. I Canada ønsker nå to eldre heteroseksuelle (!) menn å inngå slikt ekteskap fordi det gir store skattemessige fordeler. Loven kan ikke hindre dette.
Den russisk-amerikanske sosiologen Pitirim A. Sorobin har i sin bok "Den amerikanske sexrevolusjonen" vist til hvordan seksuell liberalisme gjennom historien har hatt ødeleggende samfunnseffekt. I perioden 1918-26 ville Sovjet gjøre seksuell frihet til en hjørnesten i det kommunistiske samfunn. Men resultatet ble så sjokkerende at politikken måtte reverseres.
Likestilling av samlivsformer gjør unge usikre på sin egen seksuelle identitet. Noen fremstiller kjønn som "en sosial konstruksjon". Blader oppfordrer til seksuell eksperimentering. I en overgangsperiode har jenter ofte fortrolig kontakt med en nær venninne mens gutter er "noe herk". Gutter finner sammen i gjenger som har mannlige idoler. Dersom barn i denne tiden blir opplært i å tenke at tiltrekning til eget kjønn er tegn på homoseksualitet, kan de låse seg i den tro at de er homoseksuelle. Statistiske undersøkelser viser at homoseksuelle har dårligere livskvalitet enn heteroseksuelle, også i land der homoseksuelle forbindelser er godtatt. Barn bør oppdras til å identifisere seg med sitt eget kjønn, betrakte det motsatte kjønn som en berikelse og se ekteskapet mellom mann og kvinne som et ideal. Ekteskapet bør prioriteres ved lov og beskyttes som begrep.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no