Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Har vi lenger behov for stiftelsesformen?

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » juli

Det har vært en rekke skandaler med stiftelser de siste årene. Den nære historien viser oss med all tydelighet at redeligheten i stiftelser ofte er dårlig, og får vi ikke bukt med dette problemet, må vi stille oss spørsmålet om denne organisasjonsformen har livets rett.

Slik åpnet Per Carlenius, administerende direktør for Anker STI, en kronikk i Aftenposten 15. juli 2005. Videre kunne vi blant annet lese:

MISBRUKTE. Stiftelser har alvorlige styringsproblemer. De sliter med budsjettstyring og underslag, og de strever med å leve opp til sine demokratiske idealer. Årsaker til dette kan se ut til å være dårlig ledelse og styring, men også utnyttelse av maktposisjoner, bedrageri og tyveri. Alle skandalene de siste ti årene kan tyde på at det er for enkelt å misbruke sine posisjoner i stiftelser, uavhengig av om man er politiker, advokat, lege, forsker eller har en annen betrodd bakgrunn. Tillit er imidlertid en forutsetning for stiftelsers eksistens på sikt.
...
Krav til styring
Alle stiftelser er underlagt Stiftelsestilsynet og pålagt å forvalte grunnkapitalen på en slik måte at det gir en tilfredsstillende avkastning. Stiftelsestilsynet har imidlertid begrensede midler til rådighet, og kan i dag ikke føre tilstrekkelig kontroll og tilsyn med alle stiftelsene. Begrenset ekstern kontroll må derfor følges opp av god intern kontroll, og må kunne synliggjøres for å oppnå tillit fra omverdenen. Denne prosessen eller disse holdningene går i dag ofte under begrepet corporate governance, det vil si god eierstyring og selskapsledelse. En tilpasset versjon av OECDs definisjon av corporate governance for stiftelser er:

"God stiftelsesstyring handler om styring og kontroll som skal gi stifterne, kundene, myndighetene og omverdenen trygghet for at formålet innfris og at verdier blir forvaltet på en god måte."

Stiftelser som organisasjonsform mangler eierperspektivet. I aksjeselskaper og kommuner merker kapitaleierne og skattebetalerne dårlig forvaltning av ressursene i form av manglende utbytte eller økte skatter og dårligere tjenestetilbud. Stiftelser derimot har ingen naturlige eiere eller kontrollører som "blør" om det går dårlig. Det må derfor stilles strenge krav til dem som påtar seg verv i representantskap eller i styre og ledelsen av administrasjonen. Dette fordi det er alle disse tre instansene som på ulike måter har mulighet til å påse forsvarlig drift av stiftelsens formål og verdier. Representantskapet gjennom å velge styremedlemmer, styret gjennom å føre tilsyn og kontroll med administrasjonen samt ansette administrerende direktør, og administrasjonen gjennom å føre en god intern kontroll som er transparent for omverdenen. Men grunnlaget for at dette skal fungere er bærebjelkene i bunnen av organisasjonen, nemlig kulturen og dens holdninger til åpenhet og redelighet.

Ber styrene la sjefene få lede

Ukeavisen ledelse var et nytt bekjentskap som jeg kom over da jeg lette etter noen formuleringer som Finn Jebsen ble sitert for i Aftenposten for 29. november (2006):

– Alle gode selskaper er administrasjonsstyrte. Det betyr naturligvis ikke at alle administrasjonsstyrte selskaper er gode. Mitt poeng er at en sterk og dyktig ledelse er en forutsetning for å skape aksjonærverdier, sier Finn Jebsen til Aftenposten.
...
Kjernen i styrearbeidet er å gjøre ledelsen bedre, ikke begrense dens styrke. Lederen må få armslag og ikke behandles som en slags styrets sekretær.

Aftenposten ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no