Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Norsk Skog?

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » juli

Nordmenn er av bondefolk skrev Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng 30. juli 2005.

Det preger oss selv om det er lenge siden vi ble et industriland og så et tjenestesamfunn. Men hva betyr det å være av bondefolk i globaliseringens tid, ikke minst i et av verdens rikeste land?
Denne uken har vi fått to svar, og de spriker til de grader at vi står i spagat. Norsk jordbruk og norsk skogbruk er på ideologisk kollisjonskurs med hverandre, så enøyde i kampen for egne økonomiske interesser at de begge kan skade den samforstand som Norge er bygd på.
Hjemme og borte
I møterommene i Genève truer strid om jordbrukspolitikken med å lamme Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i verste fall undergrave det internasjonale handelssystemet. Til glede for vestlige globaliseringsmotstandere har Norge satt den norske bondens interesser først, hvilket også bringer oss i strid med utviklingslandene.
Samtidig har skogeierne gjennom sitt globaliserte selskap Norske Skog opptrådt som turbokapitalister. Ikke bare skal tradisjonsrike Union i Skien legges ned, fattige seks år etter at Norske Skog overtok. Andre nektes å kjøpe Union. Norske Skog tilbyr den internasjonale papirindustrien et offer for å holde papirprisen oppe.

Litt senere anførte Storeng:

Andres penger
Norsk jordbruks instinkter har vært omvendt av skogeiernes. I økende grad er bøndenes inntekter basert på stengte grenser og bevilgninger over statsbudsjettet. Bøndenes inntekter har som forutsetning at andre deler av norsk økonomi må tåle hard internasjonal konkurranse.

Over til industrien rundt den norske skog

I Aftenposten for 16. oktober (2005) skrev Knut Olav Åmås om Ledelse på norsk, blant annet:

Det finnes selvsagt fungerende ledelsesmetoder i den norske stilen som ikke virker i en mer autoritær og konservativ kultur, hevder Utgård.
I Norge er bedriftsdemokratiet grunnfestet som prinsipp, blant annet gjennom ansattes rett til deltagelse i styre og bedriftsforsamling. Mens åpenhet og inkludering i Norge brukes for å skape oppslutning om bedriftens mål, og trygghet og forutsigbarhet for de ansatte, blir norsk åpenhet snarere tolket som tegn på svakhet, manglende handlekraft og beslutningsudyktighet i Storbritannia.
Forklaringen? Den dominerende lederkulturen i et samfunn vil alltid ta farge av den nasjonale og historiske tradisjon den har vokst ut av – og som en følge blir enhver overføring av én lederkultur til et helt annet land potensielt konfliktfremkallende.

Nevnte Utgård var tidligere konserntillitsvalgt i Kværner, I dag er han selvstendig organisasjons- og bedriftsrådgiver.

Mer fra Grenland

Kari Gisholt skrev om tette bånd i Varden 30.9.2005:

Flere har også merket seg de tilsynelatende nære, tette båndene mellom T. Museum og T. fylkeskommune. Sistnevntes rolle, eller mangel på sådan, kritiseres. Kultursjef i P., U. B., sier for eksempel ifølge rapporten at T. fylkeskommune etter hennes mening i liten grad har vært noen utviklingsaktør og har ikke forvaltet de friske midlene på noen god måte til beste for regionen.
I sin oppsummering og anbefaling påpeker S. at partene står langt fra hverandre i sin oppfatning av kjernespørsmål. Sentrale aktører har kompliserte personlige relasjoner og tilsynelatende ulike faglige oppfatninger. Etter psykologens oppfatning bør partene innkalles til et møte snarest, der man kan diskutere hvordan prosessen kan sluttføres på en god måte.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no