Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

★ Formann Mao i grelt lys ★

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » juli

«Formann Mao i grelt lys» var overskriften på Torbjørn Færøviks anmeldelse av Jung Chang og Jon Hallidays "lenge bebudede Mao-biografi" Mao, the unknown history.

Det har naturligvis blitt ganske så mange makabre fortellinger om historiens storheter etter hvert. Det fascinerende med de som var store rundt midten av forrige århundre, er at de tok konsekvensen av sine respektive trosretninger og lot befolkningen oppleve ideologier i praksis – var det fascisme, kommunisme eller teknokratur? Under Hver tredje døde kunne vi lese:

De siste ukene er vi blitt minnet om japanernes blodige massakre i Nanjing i 1937. I løpet av noen dager ble minst 200 000 forsvarsløse kinesere meiet ned. Men hva skjedde elleve år senere, da Maos styrker feide som en orkan over landet? I Changchun, en by i nordøst, nektet nasjonalisthærens general å kapitulere. Mao svarte med å beleire byen og nekte de 500 000 innbyggerne mat og vann. Fem måneder senere var bare 170 000 i live.
Changchun er bare et av mange tragiske kapitler i Kinas nyere historie. Under Det store spranget – Maos forsøk på å ta en snarvei til det "klasseløse" samfunnet – døde så mange som 38 millioner kinesere, mener Jung Chang. Nye millioner ble ofret på revolusjonens alter under de andre små og store kampanjene, ikke minst den ti år lange Kulturrevolusjonen (1966-76). Atter andre segnet om i Maos nettverk av fengsler og tvangsarbeidsleirer.

Storskalaforsøk med menneskemasser for knappe to generasjoner siden altså; Også Bjørn Gabrielsen var opptatt av biografien i Dagens Næringsliv for 16-17. juli 2005. Han skrev:

Det er vanskelig å lese helst om Kina uten å få kvalmende svimmelhetsfornemmelser, fordi alle tall fort blir ubegripelig enorme. Forfatterne anslår selv at 70 millioner kinesere døde under Maos lederskap, i fredstid.

Kvantitet er definitivt et argument, men kulturelle referanser og forståelse av storhet er en annen vinkling:

Da det skulle holdes en vennskapskamp i fotball mellom Tyskland og Kina for et par år siden, valgte en Hong Kong-avis å illustrere tyskernes formidable evner på gressbanen med et stort bilde av Hitler på sportssidene. Det tyske lagets meget kraftige reaksjoner ble møtt med forbløffelse og hoderisting av den kinesiske redaksjonen.
I 2002 reklamerte et koreansk bakeri for sine varer med festlige Hitler-bilder, og motebutikken Izzue i Hong Kong dekorerte året etter sine lokaler med store hakekors og allmenn nazi-parafernalia.
På samme måte har Mao et forbløffende tannløst image i vesten. En litt rund type som skrev en bok med middels brukbare aforismer.

Touché ... I samme avis anmeldte Bjørn Gabrielsen også den nye Harry Potter-boken. Les og le!

Førsteamanuensis Ina Bloms hadde et interessant avsnitt i et innlegg i sommerens kunstdebatt, om sammenslåing av ulike utdanningsinstitusjoner innenfor estetiske fag til én felles Kunsthøgskolen i Oslo. I Aftenposten for 24. juni kunne vi lese:

Poenget er at selve ideen om utradering av forskjeller er et mytologisk tankefoster – en skrekkvisjon eller ønskedrøm – som gjerne dukker opp i politisk spente situasjoner. Det er nemlig ingenting ved menneskelig samhandling som gir grunnlag for slike hypoteser. Tvert imot: Menneskelige samfunn har, på godt og vondt, en unik evne til å skape stadig nye forskjeller og grenseoppganger.

Christian Kjelstrup er en ivrig stemme i Aftenpostens spalter nu i sommer. Torsdag 14. juli skrev han om postsovjetisk litteratur og hvordan man kan lese den. (Helt ukjent terreng for undertegnede; Det nærmeste jeg selv har vært post-østblokklitteratur er den estiske bestselgeren og prisvinneren Trollskap i november av Andrius Kivirähk. En bok som for øvrig sterkt anbefales: flere nivå og greier, selv et ungt og enkelt menneske vil kunne ha glede av den.) Uansett fant jeg en formulering som kan brukes i en programbeskrivelse:

For å forstå den postkommunistiske/-moderne litteraturen, kreves nye lesenøkler.

Nøkler, lese- og forståelsesnøkler!

Izzue ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no