Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Harry Potter og falske særlinger

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » juli

Under vignetten [Gyldne tider] anmeldte Bjørn Gabrielsen den nye Harry Potter-boken i Dagens Næringsliv for 16-17. juli 2005. Et utdrag:

Rowling har truffet en åre som åpenbart har verket og ventet lenge på å eksponeres, på å få slippe ut. Suksessen til Harry Potter-bøkene må forklares med at forbløffende mange innerst inne ønsker at de var innvandrere, homoer eller jøder, at de var noe annet enn bare helt vanlig vanilje.
Å tilhøre en minoritet er selvfølgelig et mas. Men, synes majoriteten, det virker jo litt skøy også. Fargerike fester, intern humor, en form for ekte tilhørighet. Hvite mennesker flokker til afrikanske trommekurs og magedansinstitutter, svarte mennesker virker sjelden interessert i halling. Homsepatruljen er et koselig familieprogram, ingen orker en gang å forestille seg Streitingpatruljen, en realityserie der svette menn med hockeysveis og joggebukser invaderer livene til hårstylister og interiørdesignere, og tvinger dem til å kjøre med spoilere og pelsterninger.
Selv litt forfølgelse virker som om det kunne være interessant og karakterskapende. Man ønsker jo ikke å våkne opp med et brennende kors og hettekledde, løkkeviftende naboer i hagen, men hadde man fått istand en mellomløsning, kunne man senere ha uttalt seg med litt tyngde hver gang diskriminering kom på dagsorden.
Det er selvfølgelig noe sykt og morbid over vellykkede og bekvemme som fantaserer uforpliktende om at de hadde det vanskelig. Men det er ikke abnormt.
For hvert foreldreløse barn som lengter etter sine foreldre, finnes det hundrevis av barn som ønsker at de var foreldreløse. For hver person i rullestol finnes det ti med amputasjonsfetisj, innbilt hørselstap eller psykosomatisk fremkalte matallergier. Jo lenger vekk man kommer fra finnmarkslovdebatt og språkkonflikter, jo mer uoppfordret bekjenner unge mennesker at de har samiske forfedre, faktisk i en slik utstrekning at det kan virke direkte mistenkelig.
Man tilhører først en skikkelig minoritet hvis man har et ord for alle som ikke tilhører minoriteten. Goyim, sier man om ikke-jøder. Burobeng sa tatere om fastboende, eller bare buro, var man mildere stemt. Kabloona sier en inuit om hvite mennesker, ordet betyr buskede øyenbryn.
Og i Harry Potters verden kalles majoriteten som ikke har trylleevner for mugglers.

Tja, hva skal man si om denne harselasen? Er det sekstiåtternes barnebarn som omsider har tatt poenget? Gabrielsen avsluttet slik:

Et grufullt irritasjonsmoment med å tilhøre en minoritet , er at man ender opp med å ha omtrent den samme samtalen en million ganger – hvor kommer du fra, liker du deg her, tiltrekkes du aldri av kvinner. Her, om ikke noe annet sted, finner man en likhet mellom medlemmer av majoriteteter og minoriteter. Alle ønsker vi at vi kunne trylle.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no