Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Billy Graham

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » juli

Både kirken og praktisert kristendom er problematiske felt. Stor ble min overraskelse da jeg med tolerant mine leste Jon Kvalbeins Signert i Aftenposten 19. juli:

3. juli 1955 samlet Billy Graham 40.000 mennesker på Ullevål Stadion i strålende vær. Aldri har så mange kommet sammen til et kristent møte i Norge. Det er interessant å lese aviskommentarer fra den tiden. Ingen tale er blitt så mye kommentert i norsk presse, kanskje med unntak av Hallesbys helvetespreken.
I Verdens Gang beskrev Sverre Riisøen Billy Graham som et sunt og likevektig menneske, med en robust og enkel tro på Gud. Talen var fri for alle tilløp til hysteri: Mennesket er skapt av Gud og fortapt uten Gud. Mennesket må frelses, og Frelseren er midt iblant oss. Jeg er kommet hit for å peke på ham, og vise vei til fornyelsens kilder.
I en tid da mange forsøker å finne svakheter ved kristne tiltak og ledere, har ingen maktet å rokke ved Billy Grahams moralske integritet. Han har vært personlig venn med alle USAs presidenter siden Dwight D. Eisenhower, men har unngått å bli knyttet til et politisk parti. Han var en tidlig brobygger mellom raser. Da han ble innbudt som taler til Little Rock i 1959, nektet han å komme hvis ikke svarte og hvite fikk sitte sammen. Han ble også en brobygger mellom evangeliske kristne fra ulike konfesjoner. Men han tok avstand fra bibelkritisk teologi. Derfor holdt han kritisk distanse til Kirkenes Verdensråd.
Omfattende virksomhet
Billy Graham har bygget opp en omfattende kristen virksomhet med hovedkvarter i Nord-Carolina, der utdannelse, medievirksomhet og bokproduksjon har stått sentralt. Men den overordnede visjon var å formidle evangeliet ved forkynnelse. I 1974 samlet Billy Graham 4000 ledere fra hele verden i Lausanne til en internasjonal konferanse for verdensevangelisering. Ikke få deltakere kom fra unge kirker i Afrika, Asia og Sør-Amerika. I de senere årtier har den kristne kirke hatt en bemerkelsesverdig vekst nettopp i disse områdene. Land som Sør-Korea, India og Nigeria sender i dag mange kristne misjonærer til andre land.
Mens de store folkekirker i Europa og Nord-Amerika er blitt svekket i møte med relativisme, materialisme og underholdningskultur, kan vi i andre verdensdeler finne livskraftige unge kirker som er et resultat av tidligere vestlig misjon.
Det generelle bildet synes å være: Der liberal teologi får undergrave det kristne budskapet, mister kirken livskraft. Størst vekst og misjonsiver finnes blant kirker og organisasjoner som vil ha Bibelen som rettesnor for liv og lære. Og de omfattende vekkelsene i Etiopia og Kina er eksempler på at kristendommen kan ha størst fremgang der de ytre vilkårene er vanskeligst.
Billy Graham har vært forbilde og inspirator for mange forkynnere og kirkeledere, ikke minst i den tredje verden. Etter at hans siste møteaksjon er avsluttet, er det grunn til å markere betydningen av hans virksomhet.

Tja, det var jo ikke så ille. Å kjempe for jevnbyrdighet mellom rasene betrakter jeg som særdeles viktig – ikke assimilering og annulering, men akseptanse og samhandling.

Mal apropos

Den typologiske metode ble utviklet av Hans Hildebrand og Oscar Montelius i Sverige. Metoden ble presentert på en stor arkeologikongress i Bologna i Italia i 1871. Andre hadde tidligere gjort ansatser til å bruke metoden, men vi kan si at det var disse to herrer som vitenskapeliggjorde den. Typologien var inspirert av Charles Darwins utviklingslære. Den gjorde det mulig å ordne oldsaker i tidsrekkefølge. Den biologiske utviklingslæren hevder at utviklingen skjer fra det laverestående til det høyerestående under konkurranse. De best egnede konkurrerer ut de som er dårligere tilpasset. Denne læren ble overført til oldsaker. De mer primitive formene skulle da være de eldste. Utviklingen gikk fra mer primitive former til mer barokke og komplekse former, for deretter å degenerere. I utviklingen ble enkelte av elementene i de tidligere formene beholdt enda de kunne ha mistet sin funksjon. Typologien gjorde det mulig å stille opp for eksempel økser fra bronsealderen i tidsrekkefølge. Metoden gav imidlertid ikke mulighet til å si hvor gamle øksene var i absolutte årstall.

... skrev Birgitta Berglund i Spor nr 1-2005.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no