Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Nomadisme og bofasthet, om det å være bofast og å leve nomadisk

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » juli

Noen utdrag fra Olav Skeviks Folk og fylker i fjerne tider:

I det gamle språket betydde garðr, m, først og fremst gjerde, men også 'gårdsplass' bl.a. Det vanlige ordet for heile gården var býr, bør, m. Dette ordet har i dag "spalta seg" i så ulike betydninger som 'by' og 'bø' (jorde), men det har sammenheng med verbet "å bu". Og da får vi nok tak i en kjerne ved gården, nemlig det å være bufast i motsetning til det å flytte omkring i ulike grader av nomadisme. Også i gammelnorsk betydde byr både husa og jorda omkring husa, "Jord som er tagen i Besiddelse af Mennesker, –", for å sitere ei gammel ordbok. Dermed kommer vi fram til at de som bur på en gård, er bufaste og bruker jorda. En mann som oppførte seg slik, var bu-andi, vi sier bonde.

Joda, han er av den riktig gamle skolen. Han polemiserer blant annet slik:

Snorre sier det slik (soga om Håkon den gode, kap. 20):
Etter denne striden satte kong Håkon en lov for hele landet langs kysten og så langt inn i landet som det lengste [som] laksen går, han gjorde en ordning her for alt bygd land, delte det i skipreider, og skipreidene delte han i fylker. I hvert fylke var det fastsatt hvor mange skip det skulle være, og hvor store skip de skulle greie ut fra hvert fylke når det var budt opp allmenning, og allmenning skulle de ha plikt til å greie ut, når det kom utenlandsk hær til landet. Med slikt oppbud fulgte også at de skulle gjøre veter [varder] på de høye fjella, slik at en kunne se fra den ene til den andre. Og folk sier at på sju netter gikk hærbudet fra den sørligste veten til det nordligste tinglaget på Hålogaland.
Som sagt framstiller Fagerskinna dette litt annerledes (Schreiners omsetting s. 39-49):
Efter dette tok Håkon det råd at han lot den nevgildeskatt som Harald, hans far, hadde lagt på hele landet, gå til utredning av skip langs kysten og i Trøndelag. Han gjorde også utbud i hvert av disse fylker av menn og utrustning og våpen mot utenlandsk hær, og gav forskrift om hvor mange skip hvert fylke skulde stille, og hvor store de skulde være i rumtall. Hver mann som var fribåren og kampdyktig skulde eie skjold og spyd og huggvåpen fordi kongen ofte hadde bare få mann med. Han kunde da ta folk hvor han oppholdt sig, straks det var nødvendig og han trengte en hær. Det var fullt rustet skib og menn med våben overalt hvor kongen trengte å kreve det.
Kong Håkon lot gjøre varder oppe på fjellene i hele landet, slik at hærbud for på syv netter fra den sydligste varde til de nordligste tinglag på Hålogaland.

Fra Olav Skeviks Folk og fylker i fjerne tider (Inntrøndelags historie før 1600), 1997

Gno. grandi, m, betyr 'sandbanke, grusbanke'. Omtrent samme betydninga ligger det kanskje også i gårdsnavnet Malm, som i dag ligger i Verran kommune.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no