Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Det kunne vært annerledes

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:2 » juni

Politisk redaktør Stein B. Hauglid kombinerer løst og fast etter lyst i sin spalte Uten filter i Dagens Næringsliv for 4-5. juni 2005:

Svenske flaggans dag er mandag, dagen før vår store junidag. Det er en dag mange nordister feirer med tårer i øynene. Drømmen om union med grannelandet er fortsatt levende her og der. Köttbullar og surströmming, Volvo og Evert Taube lyser i øynene deres. De vil sikkert feire litt på mandag i år også – kanskje mer enn på tirsdag.
Men historien kunne vært fullstendig annerledes.
Datidens sterke menn kunne ha funnet en bedre etterfølger etter den første dronning Margrethe enn Erik av Pommern. Da kunne vi fortsatt hatt Kalmarunionen fra 1397 – i teorien.
Som et kompromiss kunne hovedstaden ha ligget i Kalmar, og København, Stockholm og Oslo ville vært lokale administrasjonsbyer. Margrethes danske opphav hadde ført til at dansk ble administrasjonsspråket med svensk og norsk – kanskje nynorsk – som kuriøse dialekter.*
I en slik union ville vi fortsatt hatt adel, og Stein Erik Hagen ville blitt greve etter å ha giftet seg med grevinne Mille Marie af Treschow – hvis hun under slike omstendigheter kunne gifte seg med en tidligere kjøpmann.
Kalmarunionene varte som kjent ikke lenger enn noen tiår. Da Erik av Pommerns etterfølger, Christoffer av Bayern, døde i 1448, valgte nordmenn og dansker å satse sammen på Christian I av Oldenburg som konge, mens svenskene valgte seg Carl Knutsson Bonde.
Her kunne naturligvis historiens tilfeldigheter ha tuklet det til slik at vi fant fremtiden sammen med svenskene. Da hadde vi fått «firehundreårsnatten» med dem, og ville ikke vært en del av Carl Johans renkespill mot slutten av Napoleonskrigene. Han kjøpte oss med sin støtte til Russland mot Napoleon.
Napoleonskrigenes avslutning byr også på et mellomspill. Den danske arveprins Christian Fredrik forsøker å gjøre et slags «statskupp» i Norge. Han var uenig med kong Fredrik VI som ikke ville støtte den russisk-svensk-britiske alliansen mot Napoleon, og han ville løsrive Norge.
Han ble populær og fikk mange norske støttespillere, men mot fredsavtalen, som var undertegnet av kongene Fredrik og Carl Johan, og mot folk som grev Wedel, hadde han ingen sjanser.
Hadde han vunnet frem, ville Norge fått en eneveldig konge i 1814 og en kongeslekt som antagelig ikke hadde sett veldig annerledes ut enn i dag.
Kanskje ville en sterk kong Christian Fredrik ha stanset eller forpurret grunnloven slik at feiringen ville blitt en annen dag enn 17. mai, og det hadde vært synd. Is og brus og barnetog i november ville ikke vært det samme.

«Almenheten behøver slett ingen nye tanker. Almenheten er best tjent med de gamle, gode, anerkjente tanker den allerede har.»

Ovenstående var et sitat fra gode, gamle Henrik i En folkefiende, 1882

Jostein Gripsrud spurte under vignetten Medieblikk i DN 29-30. januar 2005:

Har forresten Trond Berg Eriksen rett i at «det er en ytterst kuriøs romantisk idé at folkesjelen først og fremst kommer til uttrykk gjennom skjønnlitteraturen»?

Og så må vi vel ha litt om krigen vår igjen, da ...

Tirsdag 5. april skrev forsvarsanalytiker John Berg i en kommentar i Aftenposten:

3. og 4. april 1940, mindre enn en uke før det tyske overfallet på Norge, innledet den svenske og den norske admiralstab forhandlinger om militært samarbeid i krise eller krig. Forhandlingene foregikk på stabssjefnivå, og omfattet mulige kriser eller krig med Storbritannia, Sovjetunionen eller Tyskland. Man så for seg tre alternative scenarier, nemlig nøytralitetskrenkelser, anslag for å ta baser og invasjon. Referatet viser at man for alle tre alternativer så for seg at de to landenes styrker skulle kunne operere på hverandres territorier og i hverandres farvann.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no