Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

(Frie tanker og) Kastrerte sjeler

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:2 » juni

'Frie tanker og kastrerte sjeler' var overskriften på Aftenpostens Katrine Aspaas' innrykk i spalten På en søndag, 26. juni. Hun reflekterte over de mange engasjerte innleggene i avisens ungdomsspalte, Si;D. Blant annet skrev hun:

Nylig traff jeg en frustrert bekjent. Han er informasjonssjef i et større selskap, og kom med følgende hjertesukk: "Jeg kan ikke delta i samfunnsdebatten lenger. Jeg kan ikke mene noe som helst".
Kan han ikke det? Må han holde seg unna offentligheten av lojalitet til systemet han arbeider i?
I så fall har vi et alvorlig demokratisk problem. Den dagen lojaliteten til "systemet" blir sterkere enn den personlige retten til å delta i samfunnsdebatten, har vi redusert hverandre til meningsbærende evnukker.
Ungdomsdebatten har selvsagt en naturlig friskhet som en voksendebatt ikke kan få. På godt og vondt. Livserfaring og dyrkjøpt kjennskap til konsekvenser, fungerer som sosiale støtdempere der voksne mennesker barker sammen. Vi har dessuten mistet ungdommens selvopplevde rett til å skifte mening annenhver uke. Men én gang i blant må det være lov til å vurdere eget tankegods.
Tie eller tale
Hvert enkelt menneskes frihet til å ytre seg, er demokratiets grunnleggende rettighet, og lojalitet er et relativt begrep.
Helt sentralt i vårens arbeid med et nytt lovverk for ytringsfrihet, finner vi derfor problemstillingene rundt begrepet lojalitet. Hva vil det si å være lojal – og hvem skal man være lojal overfor? Sjefen? Bedriftseierne? Storsamfunnet? Oss selv?
Stortingsflertallet vil nå innføre et sterkere vern av arbeidstagere som varsler offentligheten om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Utgangspunktet er at alle må ha rett til å varsle, og at gjengjeldelse mot arbeidstager må være forbudt.
Og behovet for lovfestet beskyttelse er åpenbar. Internasjonal forskning viser at det store flertall av varslere – eller "whistle blowers" – straffes hardt på jobben. Mange blir arbeidsløse, og det er ikke uvanlig å bli trakassert inn i psykiske problemer. En engelsk undersøkelse tok for seg 77 barn av varslere, av disse hadde 60 fått problemer. Det koster å gå motstrøms, og det nye lovverket er trolig bare et lite skritt på veien mot å verne arbeidstagere som står opp mot sterke systemer.
Arbeidstilsynet har i den forbindelse foreslått et eget ombud for varslere. Det er en god idé. Slik kan vi profesjonalisere arbeidet, og unngå at varslingen blir et skalkeskjul for hevn. En varsler som motiveres av egeninteresse, vil alltid mistenkeliggjøres. Og de finnes.
Maktesløs klaging
Men selv deltagelse i den normale samfunnsdebatten kan ha sosiale kostnader.
Utestengning og latterliggjøring er ingen ukjent straff dersom man ikke har "riktige meninger" i særlig betente debatter. Dette kan være årsaken til at så mange holder seg utenfor, og heller bruker kreftene på å klage sin maktesløse nød over lunchbordet.

Stein Tønnesen, direktør ved Institutt for fredsforskning, skrev i samme avis om Jon Elster, blant annet:

... Elsters form for tenkning passet ikke datidens intellektuelle klima, hverken i Frankrike eller Norge. Han var for analytisk, for kritisk, for lite ideologisk, og behandlet Marx fritt og respektløst.

Slik jeg leser teksten, skriver Tønnesen om det ensrettede syttitallet. Kanskje henger ennå rester igjen?

Og i forbindelse med årets EuroPride i Oslo, skrev Aftenpostens Cecilie Anker:

Og om det strålende været hadde festivaldirektøren bare én ting å si:

– Det beviser jo bare at Gud er lesbisk.

Hurra meg rundt, sier nå jeg, da.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no