Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Pålitelighet og uklarhet :: Reliabilitet og validitet og habilitet

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:2 » F

Hallgeir Opedal intervjuet i Dagbladets Magasinet for 4. juni Big Brother-produsent Lasse Hallberg, som blant annet ble sitert slik:

Vi journalister kan veldig lite om mye. Men vi er doers, vi gjennomfører, vi får ting unna. Men det slurves mye i journalistikken. Og her i Norge tar man det som blir sagt for god fisk. Kildekritikk eksisterer ikke. Da jeg var programsjef i TV3 og for eksempel Aftenposten ringte, da var det bare å dra en story og den kom på trykk.

Bjørn Gabrielsen berørte et beslektet tema i Dagens Næringsliv for 25-26. juni. I en bokanmeldelse skrev han:

Krigskrønike er, som tittelen sier, en gjennomgang av krigen mot Irak, skrevet mens det hele sto på, slik det tok seg ut fra København.
Skjønt, ikke bare fra København. Jensen refererer til både franske og tyske* utgivelser og har åpenbart et avhengighetsforhold til den britiske avisen The Guardian. Hans naturlige dialog med kolleger i utlandet, som vel neppe leser hans avisartikler til tross for hans internasjonale suksess som forfatter, er forbilledlig og bør være en inspirasjon til kommentatorer i dette landet, som med sin regelmessige tåkelegging av hvor de har lest hva, fremstår som vagt kleptomane.

Per Egil Hegge skrev om habilitet og Statens arbeidsmiljøtilsyn, STAMI, som i vinter og vår gransket seg selv. Artikkelen kom i forbindelse med en pågående etterforskning, hvor 64 tonn kvikksølv er konstatert i den senkede U-864 utenfor Fedje i Hordaland, Vestlandet. Jeg tolker Hegge dithen at han mener det er på tide å se på slike egen-evalueringer på nytt. Som avrunding skrev han:

Dette henger sammen med den spesielle norske forståelsen av habilitetsbegrepet. Den hviler på kvikksand, og nå bader den også i kvikksølv.**
Det er ikke sunt.

* Og apropos utlandet og impulser utenfra; I forbindelse med en ide om et nytt norsk kultursenter i Sentral-Europa, skrev Sverre Dahl, statsstipendiat og oversetter, i en replikk i Aftenposten 9. juni:

... et nordisk kulturinstitutt i et mellomeuropeisk kjerneområde mellom Østerrike, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, gitt som en gave av rike Norge for å demme opp mot den populære oppfatningen utenlands at Norge holder seg utenfor EU bare for å slippe å dele rikdommen sin med andre europeere.
Dette kunne også være en måte å motarbeide "pinlige nasjonalistiske overtramp i mediene" på i forbindelse med markeringen av unionsoppløsningen i 1905, skriver Halvorsen. Ideen er så god som (nesten) alle tilsynelatende urealistiske ideer er. Vi har ikke penger, ropes det alltid, mens vi vet at de finnes hvis saken er god nok. Og her har Dag Halvorsen en tanke som for lengst burde ha vært tenkt – og realisert.
Sentral-Europa er nemlig et område spesielt rikt på en type kulturimpulser som vi har et betydelig underskudd på i Norge og sikkert også i Norden for øvrig. I Norge, i disse "Der Untergang"-tider, assosieres området utrolig nok ofte først og fremst med Hitler. Men Habsburg-monarkiet før 1918 var i flere perioder, ikke minst i sin siste konfliktfylte fase, preget av en reflektert, både tilbakeskuende og fremadrettet kreativitet, et mangfold av ideer, som vi knapt finner maken til. Og vel å merke innfor en høyst interessant overnasjonal paraply.

Litt kontinentalt påfyll er ikke av veien innimellom. Ad fontes! Tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen ble under overskriften [Kort og rått] intervjuet i Dagens Næringsliv for 2-3. juli 2005. Kåre Bulie spurte:

– Hvilke åndsverk bør vi konsumere i sommer?
– Jeg synes man alltid skal vende tilbake til det som er kildene til det nye som skapes. Ad fontes! Til kildene. Og da ville jeg anbefalt folk å reise til europeiske byer og se kunst og gateløp og piazzaer. Oppsøk katedralene! De står der heldigvis en stund av gangen.

Ovennevnte Bulie skrev også om Gerhard Richter i forbindelse med en pågående utstilling på Louisiana nord for København (DN for 7-8. mai 2005):

De som ble de store tyske kunstnerene på Richters alder, Sigmar Polke, Georg Baselitz og A.R. Penck, var alle østtyske. De kom alle tidlig fra øst til vest i deres karriere. Og de har av den grunn et skjerpet forhold til det historiske.

"Et skjerpet forhold til det historiske" kan kanskje være en anvendelig formulering også utenom kunst- og litteraturkritikk – i disse tider hvor det stilles spørsmålstegn ved det meste. René Descartes/Cartesius (La-Haye-Descartes 1596-1650 Stockholm) jobbet sogar med en metode for universell tvil:

I 1637 utga han sitt mest kjente verk, Discours de la Méthode (Samtale om metoden), der han forsøkte å forene matematikkens eksakte tenkemåte med filosofi. Han satte opp fire grunnregler:
  1. Ikke å holde noe for sant om man ikke klart erkjente det.
  2. Å løse opp ethvert problem så langt som mulig i enklere deler.
  3. Å gå systematisk fram fra det enkle til det sammensatte.
  4. Ved stadig kontroll og oppregning forsikre seg om at ingenting er utelatt.

Men tanken om et program hvor det kulturelle og det politiske henger sammen, må vi kanskje lete etter i dag? [Navle: Hva med rotet i kompilerte blogger som denne?]

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no