Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Slutten på sivilisasjonen slik vi kjenner den?

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:2 » WTO

I lille Norge har noen blant oss en tid uttrykt bekymring for nedbyggingen av det trygge rammeverket som vi vokste opp med. Andre ser lyst på fremtiden og går den i møte med begeistring og hurra-rop.* Avisen Dagens Næringsliv er næringsorientert, og i en slik avis virker det naturlig å kommentere frie markedskrefters spill kontra tilretteleggende politikk.

Lønnetreblader var overskriften på Bjørn Gabrielsens kulturkommentar i DN for 18-19. juni 2005. Han skrev om mangfoldet i kanadisk film- og tidsskriftflora, et mangfold som skyldes nasjonal lovgivning for å sikre og beskytte egen produksjon:

Fremtiden er mildest talt usikker for disse bladene, for proteksjonistiske regler som Canadian Content Rules og støtteordninger til tidsskrifter primært fordi de er kanadiske, rimer dårlig med enkelte versjoner av frihandelsideologien. For den amerikanske medie- og underholdningsindustrien er det selvfølgelig interessant at lokalt og statlig subsidierte konkurransefortrinn settes under lupen i kommende WTO-forhandlinger.
Her ser man umiddelbart fortrinnet av å snakke et merkelig og ubetydelig språk. Norske medier lider riktignok av at det ikke egentlig noen gang skjer noe interessant i dette landet, men så lenge man formidler dette på et ugjennomtrengelig røverspråk, kan ikke alle arbeidsoppgavene outsources. Kanadiske, irske og australske kultur- og mediearbeidere må derimot utvilsomt ta samme tunge vei som landsmenn med fortid i industrinæringen hvis det blir fritt frem for de mest kommersielt vellykkede aktørene å spille på like vilkår mot ubetydelige institusjoner i perifere land.
Frihandelen og globaliseringen har hittil hatt noen konsekvenser som er så absurde at det er vanskelig å ta inn over seg. I Vesten i dag lever vi i en virkelighet der en sirkelsag koster like mye som en håndsag, der en ny sykkel bare koster det dobbelte av et sett reservedekk. Dette skyldes at siden kinesere produserer alt nesten gratis, vil nesten hele summen en forbruker langer over for et produkt, gå til transport-, emballasje-, lager-, husleie- og reklamebudsjett, som er omtrent lik per enhet uavhengig av hva produktet egentlig er.
På et eller annet vis har det foreløpig gått greit å slutte å lage gjenstander i Vesten og heller konsentrere seg om salg og turisme og å skjære ansikter for hverandre på tv. Det vil bli interessant å se hva som skjer den dagen små land skriver under avtalen om at de heller ikke skal tilrettelegge spesielt for at de skal underholde eller opplyse hverandre.

Sammenhengen mellom markedskrefter og produksjonskostnader ser ut til å bli annerledes enn tidligere, og gamle idéer og ideologier følger med inn i det historiske ...

Dag Johan Haugerud ble portrettert i Dagens Næringsliv for 4-5. juni 2005, i forbindelse med lanseringen av filmen Thomas Hylland Eriksen og historien om Origamijenta. I et sitat pekte Haugerud på et paradoks og ble kommentert som følger:

– Det er i høyeste grad en politisk film. Et av de viktigste argumentene for markedsliberalismen er den personlige valgfriheten. Det er jo løgn. Markedet ville aldri tåle at alle var seg selv, det ville jo ikke gå å produsere varer etter alles forskjellige ønsker.
Haugerud mener at markedsliberalismen sier at alle skal være seg selv, men egentlig forlanger vi at vi blir stadig likere.

Bidro Haugerud i sin tid til i Magasinet Folk&Røvere, tro?

WT ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no