Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Mindre trygt for åndsverkene

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:2 » opphavsrett

'Mindre trygt for åndsverkene' advarte Per Anders Madsen i Aftenposten før stortingsbehandling 4. juni.

Vernet

Åndsverk er vernet både i nasjonalt lovverk og i flere internasjonale konvensjoner. Den viktigste er Bern-konvensjonen, første gang undertegnet i 1886. Den slår i all korthet fast at den som har skapt et åndsverk, har enerett til å utnytte verket ved eksemplarfremstilling, offentliggjøring og spredning. Disse prinsippene har dannet utgangspunkt for mye av den nasjonale lovgivningen på dette feltet, også den norske.
Mye godt kan sies om de foregangsmenn som drev frem denne konvensjonen, men noe solid grep på de elektroniske utfordringer hadde de ikke. Konvensjonen er naturlig nok utvidet og oppdatert en rekke ganger i løpet av de nesten 120 årene den har eksistert, men utfordringene har aldri vært større enn i dag når det gjelder å bevare og forsvare åndsverkets unike karakter og rettighetene til den som har frembragt det. Selv i kopimaskinens tidsalder sørget de teknologiske begrensningene for at kopiering og manfoldiggjøring i stor stil fremsto som en trøttsom og lite attraktiv geskjeft.

Tastetrykk

Litt annerledes i dag, når kopier til et helt universitetet eller en hel fylkeskommune ligger et par tastetrykk unna, enten det dreier som en avhandling eller en sang av Bjørn Eidsvåg. Talskvinner for rettighetshavernes interesser fremholder at heller ikke de mener at Internett kan av-oppfinnes. Sant nok. Men bare at de ser seg nødt til å si det, minne om en så banal selvfølgelighet, illustrerer sårbarheten i deres posisjon og viser hvilke enorme, underliggende krefter de er opp mot i denne kampen. Ingen ønsker, med god grunn, å bli slått i hartkorn med maskinstormerne fra den industrielle revolusjons første tiår.
Opphavsmenn har en legitim rett til å få vederlag for bruk av åndsverk uavhengig av det teknologiske verktøy som sørger for kopiering og distribusjon. Samtidig setter Internett denne retten under hittil uant press fordi skranker som tid og rom knapt finnes lenger. Dette er grunnen til at ethvert forsøk på å undergrave denne legitime retten, enhver tyngdeforskyvning til fordel for brukerne, vekker så harmdirrende reaksjoner. Rettighetshaverne vet hva dette innerst inne handler om: Enorme beløp utbetales i kopivederlag hvert år.

Lørdag 18. juni ble Charlotte Bik Bandlien sitert slik i Aftenposten:

Identitet handler om gruppetilhørighet, og de som fremhever seg selv og smaken sin som "individuell" har jo lik livsstil som alle andre som sier det samme. Vi er individualister i kor og på samme måte! sier Bik Bandlien.

Charlotte Bik Bandlien er sosialantropolog og forbruksanalytiker i reklamebyrået Bates Red Cell, og har skrevet hovedoppgaven "Producing Scarcity – An Investigation of the Retro Market" om retromøbler og identitet.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no