Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Klissen litteratur

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:2 » april

Slett ikke alle skjønnlitterære leseopplevelser skyldes et bevisst valg, ofte plukker jeg bare ut noe på biblioteket og leser det. Slik får jeg litt av hvert. Tilfeldig valgte bøker ledet meg i april ut i et slags seksuelt landskap. To forfattere, ei norsk og en britisk jødisk, ga meg uten forvarsel herlige latteranfall av den mer morbide sorten. Først til Yvonne C. Kuhn, som i Det er trikken i ditt liv skriver:

Ritt synes han fikler unødvendig mye. Han gjør alltid det. Når han har sex, er det på samme måte som om han prøver en ny bil. Helt nytt og ukjent dashbord hver gang. Hvor var det den knappen satt igjen? Prøvende tukling og trykking hist og pist. Han klapper på henne som om hun skulle vært en fremmed katt. Prøvende og i vanvare. Det er den fiklingen som gjør henne gal. Til slutt slipper hun ham inn bare for at han skal bli ferdig med det. Hvis hun sier noe om en stor pikk, kommer han med en gang. Du har så stor pikk å å å ja ja ja og så videre. Gjenta om nødvendig. I det siste har hun begynt å si at han er en stor pikk. Han legger ikke merke til forskjellen. Han er opptatt med fiklingen.

Hovedpersonen, Ritt, har kanskje litt rare forestillinger om kjærligheten. Til tider kan det være vel interessante tanker hun kommer med, og etter hvert blir hun da også lagt inn. Hennes mor kommer naturligvis på besøk og spør om hun har det bra.

Å spørre noen på denne avdelingen om de har det bra. Det er som å spørre en mann midt under et samleie om han tilfeldigvis har ereksjon.

Som en motvekt, for å balansere og bekrefte det kjønnlige, tar jeg med en frisk mannlig stemme. I boken En veiledning for de forvirrede (2004) skriver Gilad Atzmon:

Fortumlet og skjelvende tok jeg mitt første initiativ siden min spede barndom. Jeg ga fingrene mine frie tøyler. Til tross for at jeg var ekspert på klitorisens hemmeligheter, etter at jeg i smug hadde fordypet meg i den fotografiske arven etter far, brakte fingrenes blinde, jomfruelige famling mellom Avishags unge lår meg til svimlende høyder av lykke som overgikk all forstand. Jeg virret fremdeles omkring som en forgiftet mus i den tette krattskogen, mens jeg grådig lette etter noe – jeg vet ikke hva – og plutselig ble fingrene mine fylt av varmt syltetøy, som en slags lava som veltet frem fra dypet. Uten forvarsel begynte jeg å slafse, pese, hikste, gurgle. Jeg skjønte øyeblikkelig at det var noe galt, noe som ikke skulle ha vært slik. Det bar i stormskritt mot en kortslutning i bevisstheten eller kanskje mot en eksplosjon av elektrostatiske ladninger i storhjernen. Dødsangsten kom plutselig snikende, uvisst hvorfra, skjelvinger og kaldsvette og Gud vet hva mer, og så, som ved et mirakel i aller siste sekund og uten noe forutgående varsel, brast en demning i lyskeregionen og medførte et sammenbrudd i nervesystemet.

Forfatteren har flere agendaer. I en innledende kommentar om universitetsmiljø, skriver han:

I humanistiske kretser er intellektuell aktivitet konsentrert blant kaffekopper og sigarettrøyk. Der, på kafeteriaen, diskuterer menneskehetens store hjerner, med patos og dobbelt energi, temaer som de bare har det aller vageste begrep om. De gjør det, ikke for å skjerpe sin forstand, men først og fremst for å gjøre inntrykk på hverandre med hul veltalenhet. Jo flinkere du er til å finne på søkte temaer, desto større sjanser er det for at din rival blir stående i villrede, ute av stand til å komme med et svar.

Men han kommer snart tilbake til det litt klammere hovedtemaet i boken:

"Hva kommer det av at du er så stille til en forandring?" hørte jeg plutselig den likeglade, langsomme stemmen hennes.
"Jeg tenkte på Descartes," svarte jeg med en tåpelig, overlegen mine. Holdeplassen der jeg skulle gått av, lå allerede et stykke bak.
"Hva er det som er så viktig med Descartes at du må beskjeftige deg med ham og ikke med meg?" fortsatte hun i det samme likeglade tonefallet og vendte det sårbare kalveblikket mot meg, mens jeg kremtet og prøvde å grave frem noe som lød seriøst nok til at jeg skulle ha ignorert henne helt til nå.
"Jeg tenkte på den merkelig tankerekken som går fra 'Jeg tenker, altså er jeg' til beviset for Guds eksistens," sa jeg med dobbelt alvor.
Og hun svarte med den langsomme stemmen sin: "Hvis du hadde hatt det minste grann av den tankekraften du tror du har, ville du for lengst ha innsett at eksistensen går forut for tanken. 'Du er, derfor tenker du', og hva Gud angår, så er det en helt annen historie."
Stemmen hennes var så lav at jeg måtte anspenne meg til det ytterste for å høre. Den flegmatiske skitstøvelen hadde slått meg sønder og sammen i tre trekk. Sjakk matt, og jeg var slaktet og steindød. Så sant jeg hadde kunnet, ville jeg ha kastet meg under hjulene på denne fordømte bussen og ventet rolig og fredelig på min død og slutten på alt. Men hun ga seg ikke i første omgang:
"Si meg en ting," sa hun og trakk det ut til en vanvittig glissando. "I stedet for å føkke huet mitt kunne du kanskje gjøre et forsøk på å ta resten av meg?"

Gilad Atzmon har også en tydelig politisk side og en sjeldent modig stemme. I mine vanlige kilder kommer jeg sjelden over kritikk av israelsk politikk – alt for sjeldent. Mer om det på en egen nettside ...

Er du interessert i struktur i fortellinger, kan Gerhard Stoltz' En historie som denne (2004) være tingen, eller boken fra Bergen. Forfatteren tar leseren med gjennom en enkel fortelling om det å skape en historie fra A til Å. Her kan du for eksempel tolke inn bakenforliggende motiv og undertekst, isolere og overse støyende og uviktige elementer, og lære å skrive forståelig for selv de enkleste hjerner, nesten som en barnefortelling,* med subtile formuleringer som:

... min gjetning er at det rett og slett finnes for mange menn med mangler.

* Nesten en søt liten variant av Michael Endes The Never-Ending Story (1984), som dessverre assosieres med Limahls låt. (Grøss! Nicht groß, M!)

Tåler du teksten på denne siden, så tåler du kanskje denne teksten også?

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no