Utdrag fra Plan for samisk kulturvern for Helgeland av Leif Elsvatn, 2004:
Fra 1820-tallet ble innlandsområdene kolonisert av nybyggere. (Jacobsen, K. 2001) Dette skjedde så vel på norsk som på svensk side av riksgrensen. Det er et faktum at mange av nybyggerne var av samisk herkomst. I stor grad var dette en bevisst strategi for å hindre at landområdene ble fullstendig overtatt av folk utenfra. De samiske jordbruksutøvernes drift skilte seg ikke dramatisk ut fra den som "daaroene" syslet med, men kanskje spilte kombinasjoner som jordbruk/reindrift, jordbruk/fangst en større rolle. (Elsvatn, L. 1987) Jordbruket ble aldri basisnæring på samme måte som reindrifta var det, men var likevel en viktig sysselsettingsfaktor for svært mange.
Industrien som næringsfaktor begynner å gjøre seg gjeldende fra 1860/1870-tallet. Det er fra denne tida at det moderne skogbruket gjør sitt inntog. Skogbruket er trolig best dokumentert i Vefsndalføret. (Jacobsen, K. 1975) Og også her er samene aktører, som skogsarbeidere, tømmerfløtere, kjørere og sagbruksarbeidere. (Marek, V. 1992) Bergverk og gruveindustrien ble etter hvert et aktuelt alternativ for mange, og i dag arbeider samer innenfor de fleste yrkeskategorier.
Litteraturreferanser
- Elsvatn, Leif. 1987. Samisk jordbrukstilpasning. Artikkel i "Far etter fedrane"
- Jacobsen, Kjell. 1975. Vefsn bygdebok, bind II
- Jacobsen, Kjell. 2001. Vefsn bygdebok. Gardshistorie for Hattfjelldal
- Marek, Vaclav 1992. Samene i Susendalen
En samisk bibliografi er utarbeidet av Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana. Bibliografien er lagt ut på internett med søkeord.
Utdraget ble tatt inn som en midlertidig postering. Senere skulle teksten bli kommentert og satt i en bredere sammenheng. Vi får vel se ...
Åge/Limingen :: 28. mars 2005
Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg
aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508
Denne siden ble sist endret :: 26. November 2008 :: ©
www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no
