Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Den gråtende engen

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:1 » Trilogia I: To Livadi pou dakryzei, 2004

Det var godt å se en poetisk livsskildring med dybde igjen: Scenen med Titanic og øyeblikket da tråden røk brakte meg i nærheten av magiske filmøyeblikk.

Det virket imidlertid som om Théo Angelopoulos gikk tom for tid på slutten av den nesten tre timer lange filmen. Fortellingen ble komprimert og årene gikk veldig fort. Filmmagasinene skriver at dette er den første i en trilogi som skal dekke hele forrige århundre, og det skal bli spennende å se hvordan han gjennomfører eposet.

Théos Landskap i tåke (Topio stin omichli, 1988) er blant de to* sterkeste filmene jeg har sett. "I en verden hvor en hel by kan lammes av dempet glede over den første snøen, kan også en voldtekt av en 11 år gammel jente finne sted," skriver Bergen filmklubb i programheftet våren 2005. Tullete seksualitet mangler det jo ikke på i film og litteratur for tiden, men denne voldtekten bekreftet visse forestillinger om verdens ondskap generelt, og menns seksualitet spesielt. Sliter med senvirkninger ennå ...

Introvert gruff (Hopp gjerne over denne biten!)

Forsøker gradvis å venne meg til å se film igjen, etter at lysten til å se levende billedkunst har vært ganske så nummen i lang tid. Tre forhold virker forstyrrende og står i veien for en estetisk og litterær billedopplevelse:

  • I løpet av to og et halvt år som teknisk ansvarlig ved Grimstad Kulturhus, ble jeg alt for opptatt av tekniske svakheter ved visningen. (At bildet vandrer sirkulært gjennom halve filmen på nybygde Nova i Trondheim, synes jeg er helt på jordet!)
  • Alt for store doser med idiotboks (fjernsyn, som fortoner seg som om det har en målgruppe på ett eller annet mindreårig nivå. Først presenteres A, så B, og så C. 45 år etter at fjernsynet kom til Norge virker det som om stasjonene undervurderer publikum. Jersus, for en foreldet og lite krevende fortellerstruktur. Hvis en orgasme er den lille død, da må tv være den saakte død ...)
  • TVs mange metareferanser, hvor sirkulære referanser er tydeligere og hyppigere enn filmhistoriske.

Théodor Angelopoulos' Den gråtende engen (Trilogia I: To Livadi pou dakryzei, 2004) :: Idealismen og poesien bukker under for fascismenMed Titanic og Théo Angelopoulos til AmerikaAngelopoulos' røde tråder og nett

(Teksten på denne siden består av høyspente bruddstykker; Forfatteren gjemmer seg bak begrepet RERO (release early, release often) som Suw Charman bruker om [the] mentality of the developer communities, eller kanskje han bare har mansen ... Uansett, Angeloupolos sier selv at filmene hans er åpne skildringer av personlige landskap. Òg, teksten er preget av en smule frustrasjon over visse trønderske opplevelser medio februar 2005.)

Imdb ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no