Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Norwenglish

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:1 » å gifte seg på stockholmsk

Under overskriften Det franske Hellas skriver Bjørn Gabrielsen om nordmenns kunnskap om internasjonale språk (DN, 22-23. januar 2005). I ingressen hevder han for eksempel at "Det globale språket er ikke engelsk, det er gebrokkent slagord-engelsk."

Nordmenn roses ofte av engelsktalende for sine språkkunnskaper, men som irer og australiere gjerne innrømmer i fuktige kveldstimer, skyldes den hyppige lovprisning til dels at de dermed slipper å konfronteres med at de ikke har giddet å lære seg norsk. Når nordmenn snakker om kommunen, bruker de gjerne det relativt likelydende ordet commune, som får det til å høres ut som om de snakker om kinky bofellesskap eller den franske revolusjon.
Bruken av obligatory i stedet for det mer vanlige compulsory forsterker den engelskspråkliges fornemmelse av å snakke med en apparatchik fra den kalde krigens dager. Siden kraftuttrykket bitch gjerne oversettes i film og fjernsyn med hore, tror både skandinavere og kontinentaleuropeere at bitch er ordet for en prostituert, noe som har vært kilde til fornøyelse for engelskspråklige i mang en kompromitterende situasjon. Høyttalerengelsk og imperativer er en egen studie verdt. Muntlig bruk av no smoking, eller påstand om at smoking is forbidden, høres helt fryktelig ut hvis man er vokst opp med amerikansk språkbruk. Det korrekte uttrykket er "The management is happy to inform that this is a smoke-free environment, and that our customers are welcome to enjoy a cigarette outside in designated smoking areas."
Klare gestapistfakter føler amerikaneren også på norske togstasjoner der høyttalerne raper ut at "passengers must kip løggage with them at all times". Ikke en gang et enkelt "please"! Og den hyppige brukte frasen "the train is standing at the plattform" vekker klare mistanker om dugeligheten til norske jernbaneingeniører. I amerikansk høyttalerspråk finnes rett og slett ikke negative ord som no, don't og forbidden. Selv på flyplassene, der man blir fortalt rett ut at man havner i fengsel om man så mye som prøver å slå en vits om sikkerhetsrutinene, formuleres dette som en vennlig lykkeønskning. Det groteske er allikevel ikke hvordan nordmenn snakker engelsk, men hvordan de ender med å snakke norsk. [...]
Alle språk er i konstant endring, og ingen folkeslag har noen gang opplevd slik språklig degenerering at medlemmene har endt opp med å ikke kunne gjøre rede for seg.
Det er altså ingen grunn til bekymring som sådan. Men man kan tillate seg litt kraftig irritasjon mens forandringen pågår.

I avdelingen for kjønnsliv og håpløst begjær presenterer vi:

Stockholmsekteskap og å gifte seg på stockholmsk

I anledning hundreårsmarkeringen publiserer SSB statistikk hvor norske og svenske forhold jamføres.

Fra en grend i Gudbrandsdalen beretter presten Eilert Sundt om "gyngende vugger og skrigende småbørn" hos ugifte par. Slik usedelig praksis skulle kirken ha seg frabedt. Men siden Sundt var vel så mye samfunnsforsker som prest, legger han forklarende til at "De unge folk holdt av hinanden og skulde have hinanden, men det er ikke så lige til at gifte sig for folk, som ikke endnu have fåt pladsbruk og husvære".

Eilert Sundt regnes som vår første (og derved kanskje viktigste) sosiolog. Hos SSB skriver Turid Noack at han var prest. At den litt overspente Sundt var prest var nytt for meg; Dét kan passe godt, for mye av innsamlingsarbeidet på 1700- og 1800-tallet ble jo gjort av prester, jf. slagordet "for om muligt at redde et gammelt Familiesmykke ud af det brændende Huus", slik presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad formulerte agendaen i 1853.

Ettersom Sundt staket ut kursen for videre utforskning og tolkning av norsk kultur, er det kanskje ikke urimelig å anta at hans sosiologiske tekster ble farget av hans teologiske plattform. Implisitt vil tekstene bli preget av et kristent ståsted. Da lurer jeg på i hvor stor grad denne religiøsiteten har satt sitt preg på senere norsk sosiologi.

Borten med statsrådene Kåre Willoch, Bjarne Lyngstad og Egil Aarvik

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no