Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Førjulsvinter :: forvinter i snøfonna

Her er du nå :: www » no » blogg » 2004 » GJ/GN!

Brev från kolonin:

Ny jobb på nytt sted, og fokus ligger på offentlig forvaltning og rutiner. Men jeg har funnet et poetisk landskap oppe i fjellene mellom Namdalen og Sverige – grensetrakter som tradisjonelt er sørsamisk kjerneområde – norsk, samisk og svensk om én aiñn. Og kanskje får jeg endelig mer enn ett teoretisk forhold til det samiske.

Følgende sto å lese i informasjonsbladet Hi du hørd, som deles ut til husstandene i Røyrvik:

Kultur- og museumsleder A.B. E. er permitert i et år fremover. Vikar er undertegnede, Åge Utnes. Jeg er født på Steinkjer i 1959, og flyttet til sørfylket i ung alder. Min bakgrunn er preget av mange år med praktisk kulturarbeid i Trondheim. I godt voksen alder har jeg lest kulturfag i Bø i Telemark. Etter et opphold på Svalbard midt på nittitallet, har jeg stort sett bodd sønnafjells, og er blitt passe språkforvirret. Jeg veksler mellom bokmål og inntrøndersk, av og til i samme setning har jeg hørt. Mer om meg finner du på www.aage.no

Chun Sues 'Bejing Doll'

Leseopplevelser

I mai 98 fant jeg Kathy Lettes bok Mad Cows, som sammen med Helen Fieldings suksess var blant mine første brit chick lit-opplevelser. Forleden kom jeg over Lettes nye bok Dead Sexy. Likte du den hysteriske dramatikken i Bridget Jones: The Edge of Reason, kan du ha glede av Kathys siste bok også; litt sånn mine is bigger than your's når det gjelder katastrofer i kjærlighetslivets irrganger og videreverdigheter. En del utdrag finner du i den engelske bloggen. (For øvrig benyttes samme effekt som Henrik Langeland i Wonderboy, med tekst som gradvis blir mindre og mindre ...)

En ganske så annerledes opplevelse er Chun Sues relativt ferske Beijing Baby. Boken ligger visstnok nært opp til en selvbiografi, og handler om en ung Peking-tenåringsjente som ble pønker; Selv om de kinesiske navnene og poetiske vendingene virker fremmede, er det rikelig med andre referansepunkt. Mye likner Trondheim sent på syttitallet. Med andre ord, en oppvekstroman som jeg har lyst til å lese om igjen på engelsk (og da heter den Beijing Doll).

Odd W. Surén Knuseverk, 2003

Surén har levert sin tredje bok om kulturkonsulenten og den tidligere læreren Tommy Kristoffersens miserable liv. De to forrige var Dråper i havet (1998) og Kometenes øyeblikk (2001). Her er åpningen på Knuseverk :

Tåke er det ideelle vær for advent, tenkte jeg der jeg satt ved frokostbordet. Fordi det i grunnen ikke er noe vær.
Ingen annen tid insisterer i så sterk grad på sin egen ubetydelighet. Men det er det som gjør denne tiden betydelig, tenkte jeg. Dens enestående, fastslåtte ubetydelighet. Et rom av like dager, et forværelse. Et venteværelse.
Jeg så ut. Naturen lot til å ta ventetiden høytidelig.

Horisont og skydekke går i ett om dagen, og Surén gir en dekkende beskrivelse av ubestemmelig førjulsvær. Forfatteren har en sikker språkføring med nydelige vendinger og pregnante formuleringer. For drevne lesere (og bøhæringer) har jeg laget en juleside med røffe sitater og kommentarer. Teksten er kanskje ikke egnet for den tynnhudede leser!

Samisk flagg :: En fin bunnlinje hentet fra nettstedet sapmi.net!

tekno-navle

Utenom jobb går overskuddsenergi med til å legge om nettstedet til php-formatet. Når denne prosessen er gjennomført, vil det være tid og linjekapasitet nok til å pøse ut en del tekster som er på gang. I mellomtiden er noe tekst tilgjengelig på andre nettsteder:

Historie-revisjonisme er jo en spesialøvelse for kommunister. Allikevel har jeg meldt meg på hylekoret i farvannet av Norsk Rocks programmer. Ifølge Aftenposten (3.12) benevner PeTres musikksjef enkelte av kritikerne som pisslunkne, rynkete aktører fra rockehistoriens periferi. Juhu, den gjengen er visst jeg med i!

Like sjarmerende er den pågående utvekslingen mellom nynorsk- og riksmålforkjempere i Aftenposten. Til tider er tonen heller tabloid og kanskje ikke akkurat en velsignet adventstid verdig. Debatten føres av velrespekterte borgere som beskylder hverandres leire for nasjonalsosialistisk sinnelag og overløperi for 60-70 år siden. Makan til sammenblandingen av tema er sjelden lesning, og nok en gang blir nok den lidende part selve språket. (Jeg sier det igjen: Oh Lord! Save me from Your followers!) At de selvsamme debatanter bekjenner seg til humanisme, er en smule hinsides min forståelse av både filologi og humaniora. Det likner mistenkelig på godt gammeldags kverulanteri, spør du meg; Charmant? Neei! Tør jeg i all ydmykhet minne om Habermas' saklighetsideal?

Øivind Hånes hadde en flott formulering i sin siste roman, Petroleum, fra 2004:

... Jeg vekker Regine. I et lite sekund skjønner hun ingenting. Så husker hun. Akkurat idet hun våkner, er hun en uberørt kvinne med et helt liv foran seg, uten historie, uten tyngde. Et forbløffende vakkert syn. Så husker hun, og fylles i løpet av et kort sekund med sitt vanlige jeg. Tiden smalt døren igjen i ansiktet hennes. Som en henrettelse.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no