Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Flere utdrag fra Niels Chr. Geelmuydens portrettintervju +

Her er du nå :: www » no » blogg » 2004 » tankespinn ...

stikk i strid (portretter) +

Det er flere gode intervju i boken. Geelmuyden beskriver for eksempel Nina (Valentina) Witoszek/FitzPatrick som:

... opphavskvinne til de mest brutale diagnoser som er skrevet om Norge og nordmenn. Fastslår hun for eksempel ikke at det er middelmådighetens despoti som råder grunnen i denne skogsrepublikken? Rammet som vi er av en bleiesugende visjonsløs teknokratisk elite, parasittisme, originalitetsfrykt og gjallende tomhet alle vegne!

Witoszek er professor ved Senter for Utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, og virker som en riktig så morsom dame. På spørsmål om Norge noen gang ble kristnet, svarer hun for eksempel at "lutheranismens bidrag til europeisk kultur er bevis på at gud er kjedelig". Like etter hevder hun at "skammens tid er forbi. Ingen skammer seg lenger. Jeg merker det på mine studenter. De prater alt for mye. De skammer seg ikke over sin egen uvitenhet."

Retorisk og språklig sett er professoren interessant, med sin katolske polske og irske bakgrunn. Hun unnlater heller å kommentere religion, feminisme, estetikk og implikasjoner av janteloven – perspektiv som noen-og-enhver av oss kanskje ikke er helt à jour på. Her er flere utdrag fra samtalen mellom Geelmuyden (G) og Witoszek (W):

W: – For meg er Norge et sanatorium i den forstand at ting fungerer smidig her. Nivået av dissonans er lite. Jeg trenger stor mengde av dissonans for å utrette noe. Her dominerer det harmoniske imperativ. Jeg er veldig trett av harmoni.
...
W: – Hvis du tenker på den opprinnelige kristendommen, så var det en motstandsbevegelse ledet av en mann og fulgt av mange kvinner. Nyere forskning viser at det var kvinner som skapte Jesus Kristus. Ikke bare fiskere. Hans følgere var stort sett kvinner. Akkurat slik det er kvinner som leser moderne romaner. Kvinner skaper markedet. Skal kristendommen være konstruktiv og interessant, må den være forfulgt. Så snart den stivner i en institusjonell maske, er det slutt. Da begynner den selv å forfølge. Den assimilerer grusomhet. Egentlig var kristendommen ferdig som levende bevegelse da Konstantin innførte rikskirken i år 300. Men under min oppvekst i Polen var kristendommen forfulgt. Dermed fikk den opprørsk betydning, slik den hadde i begynnelsen. Den fikk et kreativt ansikt som jeg ikke hadde noe imot. Kristendommen ble en bastion av humanisme. Men efter 1990 viste den polske katolisismen igjen sitt sanne, fundamentalistiske ansikt. Den begynte å diskriminere og skille mennesker, slik den alltid har gjort som statsbærende religion. Noen ideologier fungerer bare i offerrollen. Så snart de får hegemoni, blir de uinteressante, kjedelige og fortrengende. Slik er det også med kvinner. Når de begynner å styre alt for mye, blir det ubehagelig.
G: – Bør det bo mennesker i Norge?
W: – Jeg tror at det ikke bør bo mennesker i Norge mer enn halve året. Mellom oktober og mai bør befolkningen anbringes i dvaletilstand. Nordmenn stopper å tenke i november. De slutter å være snille i desember. I januar er man ikke lenger mennesker.
G: – Likevel skjer de fleste selvmord i mai og juni.
W: – Nordmenn tenker langsomt. Det tar tid å fordøye hva som er skjedd om vinteren. Derfor kommer alle selvmordene i mai.
G: – Kunne du blitt noe helt annet?
W: – Jeg tror at jeg kunne vært både kokk og vaskedame. Men fremfor alt kunne jeg vært spion. Kvinner egner seg bra til spionasje. Vi er mye slemmere enn menn. Problemet nå er at kvinnene begynner å bli menn. Dermed forfaller diktekunsten.
Bedrestilte borgere av Vinderen bør begynne å grue seg. Kulturhistorikeren er kommet i vane med å skrive rystende avhandlinger om hvert eneste sted hun oppholder seg. Slik gikk det til at tettstedet Råholt ved Gardermoen for noen tid siden fikk passet påskrevet.
W: – Jeg ville vite hva som skjer i utkanten av byen. Målet var å finne ut om djevelen eksisterte på Råholt. Dette spørsmål hadde jeg i bakhodet da jeg gjennomførte mitt forskningsprosjekt. Tror disse menneskene på djevelen? De gjorde ikke det. Livet var delt i to. Alt var kos eller ikke-kos. Alt var koselig fordi det var masse skjønn natur omkring. Samtidig som alt det menneskeskapte var stygt. Skjønnhet var i deres øyne noe som tilhørte borgerskapet. Skjønnhet var ikke for dem. Jeg kranglet med dem, men det hjalp ingenting. Ingen snakker om skjønnhet i Norge. Selv ikke økologene. Det er nesten tabu. Her bruker man naturen som kamuflasje og alibi. Naturen er i alle fall noe som fungerer.
W: – Alt i Norge dreier seg om bønder. Og bønder blir aldri perverse. De er rammet av den tunge, sunne fornuften. De kan være korrumpert og avsporet og gjerrige, men de er fornuftige. De kastet seg om halsen på nazistene, men det var kortvarig. I Polen er den aristokratiske kulturen fortsatt sentral. Når du ser Lech Walesa kysse damenes hender, er det for å imitere intelligensia eller priviligensia. I Norge er det omvendt. Her henter man stilidealene fra bønder og proletariat. Dette ble forsterket av sekstiåtterne. I Norge går alle inn for å se ut som og oppføre seg som de laveste klasser. Norge dreier seg mer om ut-dannelse enn dannelse. Som polakk i Norge følte jeg meg fra første stund deklassert. Jeg kom fra intelligensiaen i Polen, med sine pretensjoner og sin arroganse, til et land hvor intelligensiaen ikke eksisterte, eller i hvert fall hatet seg selv som intelligensia. Bare se på Universitetet. Nordmenn har bygget det styggeste universitetet i hele Europa, selv om de hadde råd til å bygge det vakreste. Bare du går på disse kontorene, så merker du selvforakten. Det var den ene opplevelsen ved å komme hit. Den andre var min forutanelse av at Norge var for god for meg. Dette var før Gro Harlem Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Kanskje er det vel så typisk norsk å være Gro. Den prekende mor. Mitt inntrykk er at nordmenn først og fremst vil ha det koselig. Noen vil gjøre farlige ting og teste seg selv. Det betyr ikke at de misliker kos. Men de må fortjene det først. Det er protestantisme i praksis. Jeg begynner å bli norsk på den måten at jeg ikke har noe imot å bli knust.
W: – Norge kan bli det mest interessante land i Europa hvis dere går gjennom en apokalypse og kommer ut som fornyet. Disse perfekte menneskene må før eller siden få en taste of reality. Nivået av lykke, likestilling, kos og selvtilfredshet er veldig høyt. Norge er på vei til paradis. Men vet du hva problemet er?
G: – Nei.
W: – Problemet er at det ikke finnes humoristisk sans i paradis.

Priviligensia virker som et rimelig presist og dekkende ord som kan benyttes om ulike miljø, både utenlands og er hjemme.

Mchatta-fasaden i PergamonMchatta-fasaden i Pergamon

Notat om gammel pønk (og så var man moderne noen dager igjen     =8—)

Trygve M jobber med noe som skulle bli en nøkkelroman om tidlig pønk i Oslo. I skrivende stund er han "i ferd med å avslutte dokumentar-boka Oslo City Rockers (1977-79) i stedet." Forleden sendte han meg et spørsmål, som jeg besvarte.

I programmet Norsk Rock på NRK, sa forresten Per Erik Johansen noe slikt som at syttitallet var et forferdelig kjedelig tiår og at det var forferdelig trist å være ungdom. Og homogen kultur var vel én årsak til at noen-og-enhver av oss ville prøve noe nytt den gang da. Som en oppfølgende kommentar tar jeg med et utdrag fra en kronikk i Dagbladet, med tittelen Taterne i dag, som Simen Ekern hadde på trykk 6. november:

Mangel på kulturell fleksibilitet kan lettere forstås når vi husker at Norges befolkning en gang sto nesten samlet om hvordan samfunnet burde bli. Etterkrigsårene er en periode hvor man kan si at store deler av befolkningen var både deltakere og publikum i en og samme fortelling om Norge.

Rockehistorikeren Tore Stemland er forresten noe oppbrakt over Norsk Rocks beskrivelse av pønkehistorien. Ta en kikk på innlegget hans!

Et par dager etter at ovenstående ble skrevet, hisset jeg meg selv opp over et oppslag på Norsk Rocks sider. I selvironiens navn klarte jeg da ihvertfall å antyde at slike debatter fort kan få et noe revisjonistisk preg. Du kan ta en kikk på debatten om du vil – og er du skikkelig gammel og/eller tilbakeskuende, kan du jo selv bidra.

(Skandinavisk) Misantropi

Det eneste positive jeg klarer å se i valgresultatet i USA, er at veien kanskje ligger åpen for en viss kvinnelig demokratisk presidentkandidat ved neste korsvei.

Journalisten Greg Palast ble ellers sitert slik i Dagens Næringsliv for 30-31. oktober (2004):

– Vi har nesten et demokrati. Det er det beste demokratiet som kan kjøpes for penger. Men vi har ikke valg lenger, vi har auksjoner. Det høyeste budet vinner. Det er jo litt trist.

Om den europeiske og norske kritikken av pResident Bush, kommenterte NUPI-forsker Svein Melby i Dagens Næringsliv for 15-16.01.05:

Selv de amerikanere som er uenige med ham, feller ikke den type dom som ofte høres på våre kanter.

Den årlige trønderturen, primo september, noen kvasisosiologiske betraktninger

Den trondhjemske rockesecenen ser fremdeles ut til å være regulert av en variant av Janteloven. Det virker som om det er flere leire med ulike dogmer, men ingen av leirene er stor eller homogen nok til å kunne leve uten de andre. Litt enklere sagt: Folk står å spøle i samma spore' år ætte' år. (Litt kledelig introspeksjon og selvkritikk hadde kanskje vært på sin plass her.)

Ifølge kommunalminister Solberg kan Trondheim snart bli Somalias største by, så det er bare å begynne å glede seg!

Böcklins 'Toteninsel' (De dødes øy)Böcklins Toteninsel

Senvirkninger, ett år etter

Passerer Skedsmo. Et strekke på 5-10 mil inn mot Oslo, med sammenhengende betongstrukturer og transportårer; en slags semi-urbanitet som jeg ikke kan leve i. Beklager, arbeidsgiver, men å bo i Skedsmo var som å prøve å bo på en bensinstasjon i full drift; paradoksalt nok med innslag av eminent ny arkitektur. De designmessige og infrastrukturelle aspektene har åpenbart rasjonelle kvaliteter, men for meg koker det hele ned til et stilisert og litt inhumant betonghelvete à la inngangspartiet til The Hayward Gallery i London, eller den brutalistiske betongblokken som huser svømmehallen i Stavanger.* (OK, litt tiltalende er de vel likevel, litt sånn styggpene.)

Om bloggen

Aktueltsidene/bloggen er lagt om litt. Frem til 2004 oversatte jeg sidene fra bokmål til tysk, nynorsk og engelsk. Fra høsten 2003 begynte jeg gradvis å lage fire forskjellige varianter, og de har nå fått litt forskjellig innhold. I 2005 forlates den gamle strukturen og jeg kjører en ren bloggstruktur med enkeltposteringer på ulike språk. Spesielt interessante poster annonseres i tillegg ved hjelp av RSS, Really Simple Syndication.

RSS er et system for å publisere oppdateringer og overskrifter, og å gi korte utdrag av innhold i en postering. Formatet ble vel opprinnelig utviklet av Netscape, men ble snart plukket opp av børsmeklere, aviser og andre med akutt behov for aller siste nytt. Like kjapt ble idéen plukket av ulike nerds and geeks. I dag er systemet ganske så utbredt for å drive innhøsting av informasjon, harvesting. En aggregator kan gjøre automatiserte søk på stikkord eller fraser for deg, eller du kan velge deg/abonnere på kanaler med interessant informasjon – et slags automatisert internett-søk. Selv har jeg tenkt å bruke formatet til å annonsere nye posteringer i bloggen. Du kan ta en kikk allerede nå, men sidene er ikke spesielt instruktive ennå. Det er også litt uklart hvilket RSS-format jeg skal velge: RDF, Atom, RSS 2.0 eller RSS 1.0. Vi får se.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no