Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Sommer: Norges landbrukshistorie

Her er du nå :: www » no » blogg » 2004 » vi

Firebindsverket Norges landbrukshistorie kom ut i 2002-3. Omsider har jeg kommet meg gjennom første bind, som strekker seg fra de tidligste spor av fehold og dyrking, 5.500 f.Kr., og frem til Svartedauen, 1350.

For noen år siden fortalte en kis meg at grantrær ikke ble innført til Norge før på 1600-tallet. Men Øyvind Myhre skriver at de første spor av både gran og bøk er påvist vest for oslofjorden rundt 600 e.Kr. Forskerne undersøker bunnsedimenter i innsjøer for pollen, en metode som brukes til å tidfeste utbredelse og innføring av ulike arter og nyttevekster.

I lange perioder har jeg bodd i grankledte landskap, og synes det er en merkelig tanke å se for seg landet uten grantrær. I løpet av Svalbard-oppholdet ble jeg glad i lett løvskog. [30-31. oktober (2004) ble Lars Fredrik Händler Svenden sitert i Dagens Næringsliv for uttalelsen:

Trær er jeg skeptisk til. Særlig grantrær. Grantrær er den mest utbredete formen for ugress i Norge.

Svenden er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og mannen bak boken Kjedsomhetens filosofi.]

Musikk til arbeidet

En kristen palestinsk flyktning viste meg et nettsted med arabisk musikk. Jeg forstår ikke teksten på nettsidene, og det er litt forvirrende med scrollbar/rullevindumulighet til venstre. Men følger du lenkene i bildene under, kan du finne musikk av selveste Oum Koltsoum.

Navnet hennes skrives på forskjellige måter her i vesten. Skrivemåten foran tilsvarer omtrent slik navnet hennes uttales på egyptisk (bokstavrett etter norske lyd- og uttaleregler), mens det i Palestina kan være "Kolthom" og i Somalia "Koldghoum", eller noe sånt. Noen av de stemte, gutturale og frikative lydene der nede er litt vanskelige, både å gjengi og å kode som lydskrift slik at folk flest kan forstå den. Slik ser navnet hennes ut på arabisk:

Uum Kalthoum skrevet på arabisk

Uansett, Oom Kaltsoum slo ned "som en bombe" i 1983, der jeg lå i hengekøyen og slappet av med å lytte på etnisk musikk på radioen. Livet var ganske hektisk og preget av mer punkete musikkopplevelser på den tiden, så fremmede rytmer og ikke-elektrisk instrumentering, gjerne med blåsere, fungerte som en fin avveksling.

Koltzom var også en av årsakene til at jeg dro til Egypt på ferie for et par år siden, og jeg fant noen "nye" cd-er med henne der nede. I våre dager er livet atskillig enklere – for de som er koblet opp mot nettet og har brukbar båndbredde og som kan laste ned i vilden sky.

Men, hva er det som er så fascinerende med henne? Det fortelles at hun opptrådte live på radio første tirsdag i hver måned i åresvis. Sendingene gikk ut over hele den panarabiske verden, og det var i praksis fredshvile så lenge konserten varte. Men musikk er ikke først og fremst en intellektuell eller politisk øvelse; som med arkitektur er musikk mer som legemliggjøring av følelser. (Jeg spinner vel litt på Goethes utsagn om at ‘arkitektur er frossen musikk’ her.)

Personlig synes jeg det er behagelig å høre låter som varer fra seks til førti minutter. Kolthoum synger ikke etter en moderne skala med rene toner, men glir mellom tonene, slik sangere gjorde her i vesten også for hundre år siden. (Jeg fikk forresten en vag følelse av noe liknende da Maria Mena opptrådte på The David Letterman Show forleden. Det virket som om Mena la seg like ved siden av tonen. Det kan jo skyldes dårlig monitor-arbeid fra lydteknikeren sin side, men det tviler jeg på i dette tilfellet. Kanskje jenta var nervøs i møtet med sin helt?)

Opptak med Uum Kalthoum er ofte gjort på dårlig utstyr, laiv, og vokalen drukner tidvis i responsen fra publikum; Dét er lyden av et vellykket arrangement, et nydelig samspill mellom scene og sal.

En ung Uum Kalthoum

Post- eller presenil opplevelse

En mandag gikk jeg forbi bladstativet på butikken og oppdaget at det var kommer et nytt Pondus siden lørdag. Litt overrasket spurte jeg kassadamen om de hadde skiftet bladdag, og hun svarte: "Ja, det er lenge siden det".

Tja, i '69 hadde vi bladdag på torsdag. Moren til barndomsvennen Øyvind jobbet i en kiosk, og hadde vi skikkelig tur kunne vi lese Donald allerede onsdag kveld. Så kom en omlegging i distribusjonsleddet; Jeg tror det var sent på 80-tallet at tirsdag ble den nye bladdagen. Og nå skal man altså omstille seg igjen, for et mas i sommervarmen ...

12. august

Forlater Bø, internettet og kjappe LAN-forbindelser. Skotbu neste?

V1. Fra virtualia til virkelighet

Livet i den virtuelle verden er over: Tre måneder med syttitimers uke foran pc-en; Man kan bli litt hjernevasket av slikt, og jeg så da også et par hard-core virtualiabrukere der ute, med holdninger à la "we want reality to go away". Men ifølge buddhismen kan ikke mennesket leve utenfor naturen.

Vel, virkeligheten kom litt brått på og materialiserte seg da jeg traff vannet etter et stup uti Trondhjemmeren, et et paradoksalt navngitt lite skogstjern nordvest i Kongsberg. Overgangen var bokstavelig til å ta og føle på. Plutselig var flere sanser enn bare hørsel og syn operative, igjen. Siden ble det flere dager i ferskvann for å tilbakestille hodet og aktivere kroppen igjen. Skal det ikke mer enn et dykk til, tro?

V2. Makrellfiske

Gikk ut på fjorden klokken fire, inn igjen i titiden. To små, nystekte makrell pyntet frokostbordet. Sikringskost.

Inntil videre bor jeg i Sandefjord, en liten og kanskje akterutseilt hvalfangstby i Vestfold. Gokstadskipet ble funnet rett oppe i lia her, og det aner meg at Vestfold er et fylke som tar mål av seg å forvalte arven fra vikingetiden; Kanskje litt sånn som Telemark har satt seg på tradisjonskulturen, spesielt den traderte musikken, fortellingene og delvis bunadene (folkekulturen som noen kaller det); Rogaland/Hordaland på steinaldertolkning; Møre til Vesterålen på kystbondekulturen; og indre Finnmark monopoliserer samisk kultur; k a n s k j e ...

* Zeldman endret livet mitt. Trykk gjerne F5 hvis du sitter på en PC, og få en morsom effekt

Lenke til en ny blogg om gammel norsk pønk!

Moma in Berlin neste?

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no