Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Bø i Telemark

Her er du nå :: www » no » blogg » 2004 » fe_B_ruar

Å vende tilbake til Bø var litt likt det å flytte hit høsten 1998. Etter tre og et halvt år på Svalbard bodde jeg i Oslo i seks måneder før jeg kom til Bø; altså fra villmark til by og så ut på landet igjen. Denne gang kom jeg fra Grimstad via Skedsmokrysset/Stavanger og til Bø. Det er godt å slippe unna forurensning, gatebelysning døgnet rundt og den konstante bakgrunnsstøyen, gjerne kalt "byens orkestergrav" av de mer poetiske blant oss.

Midt i februar ligger Bø i påskeprakt. Etter fire vintre ved kysten er det godt å se ren hvit snø og puste inn frisk luft igjen – ekte tørr og kald vinter. Rødfargen i telemarksnaturen er spesiell – Lifjell rødmer i morgensol – og blåfargene er nesten like klare som på Svalbard. Når nymånen kommer opp om kvelden kan du se hele måneskiva, og stjernene er tindrende klare og lyssterke. Like vakkert er det når kald og fuktig luft har vært på ferde og løvtrærne etter å ha vært innhyllet i tåke står frem i hvit skrud :: som om noen har drysset melis over dem ...

Havblikk på Færøyene :: Jeg savnet blåfargene der borte i vest

[ til topps ]

Å bøte garn, verdensveven ...    * Tanker som drysser ned og havner på nettsider

Sidene om Hard Rock Kafé og Uffa er omsider oppdaterte. For deg som ikke har vært innom på en stund, er det kommet en side om The Major Chord og en om Pains og Reidar Radar's Kano.

Midt i februar består nettstedet av 422 sider, 30,4Mb og rundt 1050 filer alt i alt. En etterkontroll av statistikken for i fjor viser større trafikk til nettstedet enn hva jeg har visst om. Antall besøk er tredoblet i løpet av de siste seks måneder, og antall sidevisninger er femdoblet i løpet av samme periode. Fra november av peker kurvene rett til værs. Fenomen som at trafikken fra Nederland enkelte dager er større enn fra Norge, kan jeg ikke forklare. Det jevner seg vel ut snart.

Hvilke av følgende faktorer tror du at økningen i trafikken skyldes?

  • Innføring av cookies?
  • Standardisering til meta http-equiv i steden for meta name (konsekvent koding)?
  • Innføring av meta-taggene geo.placename, geo.position og geo.region? (Men er de gyldige bare for XML-kodete sider, eller virker de også for HTML-sider?)
  • En kombinasjon av tydeligere tekster og bedre struktur (klarere innhold)?

Finnes det en grense eller en terskel som utløser eksponentiell vekst i trafikken, terskler for antall treff og sidevisninger? I så fall passerte for første gang antall

  • besøk fra nettedderkopper og søkemotorer 1.500 i november 2003,
  • unikt identifiserte besøkende, non-repeat vistors, 1.300 i desember,
  • viste sider 26.000 i desember, og antall
  • faste besøkende, repeat visitors, 8.000 i januar 2004.

[ til topps ]

Litteratur

Forleden kveld oppdaget jeg hva som skjedde med Ibsens Nora etter at hun var blitt kriminalisert og hadde forlatt Thorvald i dukkehjemmet. Hvis du ikke vil vite det, hopp over neste avsnitt:

Hun søkte tilflukt i et kvinnekollektiv på Grønløkka noen dager, blant tyver, prostituerte og tjenestepiker, med tilhørende kollisjoner mellom damer fra ulike samfunnslag og Nora som møter seg selv, igjen.

I Grømstad var det jo fokus på Ibsen, og jeg fikk sett noen fremføringer der nede. Men ofte satt jeg igjen med følelsen av at det var noe uforløst eller hult i Ibsens tekster. Kanskje var det å tvile Ibsen eller regisørens intensjon, som et virkemiddel, men like sannsynlig er det vel at det er lag og dybder jeg ikke får tak i.

Enkelte hevder for eksempel at Ibsen foregriper en postmoderne feministisk kritikk av modernismen, noe som går litt over min fatteevne eller filosofikunnskaper.

Kvinneperspektivet og stands- og klasseforskjellene hos Ibsen er lettfattelige, men jeg har problemer med å identifisere meg med borgerlig emancipasjon anno 1873. At gamle Ibsens tekster fremdeles er aktuelle, kan jo fortone seg som en ganske så skremmende tanke. Uansett, historien om Nora finner du i novellen De siste dager i Kina, skrevet i 1992 av Torolf Elster.

Tilføyd i slutten av april 2006: Toril Moi satte Ibsen-året litt på hodet. Det kunne se ut som om hun ble portrettert i samtlige større aviser samtidig – massiv pressedekning. I Dagens Næringsliv for 4. mai 2006, skrev Ane Farsethås:

Budskapet er klart: Det er seg selv, ikke Ibsen, de såkalte modernismeideologene finner når de leser ham med sine ideologiske briller. Alt snakk om «det uutsigelige» og så videre, er forskningens egne fraser, ikke noe som ligger i Ibsens stykker. Og det er nærliggende å tolke forsøkene på å gjøre Ibsen til en slags postmoderne språkfilosof som et ønske om å redde ham nettopp fra den fryktede utdateringen. Selvsagt vil historien alltid tolkes med vår egen tids forsøksvise fasit i hånd. Men vi gjør Ibsen en bjørnetjeneste ved å late som var sin tids Beckett eller det forrige århundreskiftets svar på Derrida, mener Moi.

Kanskje var det:

... en postmoderne roman før det var noe moderne å være post til ...

... slik Per Haddal siterte rollefiguren Shandy, i en omtale av filmen Den nakne sannheten om Tristram Shandy, gentleman i Aftenposten torsdag 20. juli (2006).

Øyvor Dalan Vik anmeldte også filmen i Dagens Næringsliv for 22-23. juli (2006). Hun funderte på om Laurence Sternes bok The Life and Opinions of Tristram Shandy fra 1760 kunne «karakteriseres som en seks-syv hundre siders litterær luftgitar.» En utrolig språkblomst!

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no